Hva er det egentlig som skal til for å skape trygghet, motivasjon og utvikling? Hva skal til for å endre tankemønster? Hvordan skape pågangsmot, entusiasme og vinnerkultur? Hvordan skape et fellesskap og miljø der gruppa ser på hverandre som ressurser, heier på hverandre og gir hverandre rom til å være seg selv?
 

Jeg har ingen fasit, men jeg tror min filosofi kan være med på å finne svaret.
TRYGGHET + MOTIVASJON = UTVIKLING.

Jeg ønsker å fortelle deg historien om hvordan filosofien ble til. Om hvilke erfaringer og resultater vi fikk til ved å praktisere den. Jeg håper boka kan skape refleksjon, inspirasjon og kanskje ideer til hvordan man kan jobbe med trygghet, motivasjon og utvikling, Skulle boka bidra til mer forståelse og gjøre en forskjell for de som trenger det, vil utallige dager og netter med arbeid være verdt hvert eneste sekund.

​

I voksen alder har jeg fått konstantert diagnosene GAD, ADHD og BIPOLAR 2. Umedisinert har dette gitt flust av utfordringer for å fungere best mulig, både i samfunnet generelt, og ikke minst - bak skolepulten. Det å få diagnosene var på mange måter en lettelse. En slags forklaring på hvorfor livet frem til fylte 41 hadde vært en sammenhengende berg og dalbane - med bøtter og spann av utfordringer. Men, medisiner har ført til at livet i dag er mye enklere å leve, og jeg har rett og slett fått det skikkelig bra.

Jeg er på ingen måte stolt av alt jeg har drevet med. Tvert i mot. Mye av det jeg har sagt og gjort har gitt meg kronisk dårlig samvittighet. Det er ikke kult å ha svart belte i mobbing, minimalt med tanker om konsekvenser og null filter både fysisk og verbalt. Men, noe positivt har det også kommet ut av det. Min livserfaring har bidratt til å kunne trygge, motivere og utvikle både barn og ungdommer på forskjellige plan. Og DET, er jeg stolt av.  

​

Min skolegang består kun av ni år på grunnskole. Jeg har derfor ingen akademiske kvalifikasjoner å slå i bordet med.  (Jeg er,  som jeg litt flåsete pleier å si, motvekten til det som kalles lektor med opprykk - ufaglært med nedrykk..) 
Ansienniteten min er 10 år som fotballtrener for barn/ungdom, og 14 år som ufaglært pedagog i skolen. Det er med bakgrunn i denne praksisen, og ikke minst et heftig liv, jeg har opparbeidet min kunnskap og erfaringer.

​

I 2020/2021 fikk jeg muligheten til å være kontaktlærer for en 7. klasse med 31 elever. Denne klassen manglet, i mine og foreldrenes øyne, grunnleggende trygghet, nødvendig motivasjon og hadde derfor hatt begrenset utvikling.

Klassen hadde et generelt dårlig klassemiljø med flere saker på statsforvalterens bord. Stygge kommentarer haglet, "blikking" florerte og blant mange elever var det å “ikke prestere” eller “gidde” å gjøre skolerelatert arbeid, kult.  Forholdet hjem/skole og engasjementet fra foreldrene var også lunkent.

Ved bruk av filosofien TRYGGHET + MOTIVASJON = UTVIKLING  endret klassen seg raskt. Det tok kun et par uker før både elevene og foreldrene opplevde store forandringer. Både holdninger og klassemiljø endret seg drastisk. 

Ved juletider kom tidligere kollega og spes.ped-lærer Nina Svenningsen med en oppfordring til meg om å skrive bok. Hun mente min måte å skape klassemiljø, bygge opp elever og ikke minst skape motivasjon og endre holdninger på - var helt unik i  skolesammenheng. Å skrive bok var i begynnelsen en særdeles fremmed tanke for meg, spesielt siden jeg på langt nær var noen forfatter. Men, etter flere tilsvarende oppfordringer, både fra kolleger og foreldre, ble det å skrive bok noe som pirret meg mer og mer.  Halvannet år etter er jeg nå i full sving med boka "Det blir folk av de fleste".